Harry Pinsker
En av “gamlekara” i Beatleshistorien har forlatt oss, 90 år gammel. Harry Pinsker var regnskapsfører for The Beatles, og takket være et navn som likner på “Hare Krishna” ble han udødeliggjort i en jam under “Get Back” innspillingene. Han ble født 12. mai 1930 og døde 24. januar 2021. Han ble født 12. mai 1930 og døde 24. januar 2021.
Harry Pinsker var Beatles sin regnskapsfører fra 1962 til 1970, og hadde oversikt over deres skattesaker, startet opp selskapene deres, hjalp dem med å kjøpe hus og håndterte til og med kolonial-regningene; “Harry var den eneste som virkelig visste hva som foregikk,” sa Paul McCartney.
Harry Pinsker ble født 12. mai 1930 i Bethnal Green, Øst-London, hvor faren drev en trykkerivirksomhet som hovedsakelig produserte kommersielle trykksaker. Han ble først evakuert til Norfolk og deretter til Cornwall under krigen, der han vant et stipend til Truro College, som i siste instans nektet å ta ham inn fordi han var jødisk. I stedet gikk han på St Marylebone Grammar School, evakuerte deretter til Redruth, og da han kom tilbake til London, North East London Emergency School.
I 1947, 17 år gammel ble Pinsker ansatt som kontormedarbeider til £1 pund i uken på London-kontoret i West End til det Liverpool-baserte regnskapsfirmaet Bryce, Hanmer, samtidig som han deltok på kveldskurs i jus og regnskap. I 1960, i en alder av 30 år hadde han jobbet seg opp til å bli full partner i firmaet.
Harry ble bedt om å ta seg av forretningene til fire unge ukjente som hadde blitt marsjert inn til firmaets Liverpool-kontorer av deres manager Brian Epstein. Seniorpartneren i Liverpool ble ikke imponert over ungdommene, og bestemte seg for å å gi dem videre til Londonkontoret.
“Jeg møtte dem første gang på kontoret mitt – de var bare fire uskikkelige gutter,” mintes Pinsker i et intervju med tidsskriftet Economia i 2017. Det var han som registrerte deres første selskap som “Beatles Ltd”, og han ble en fast klippe i deres liv at bandmedlemmene, med eller uten partnere, gjerne stakk innom ham hjemme for te, kjeks og en prat, selv om Pinskers kone Ana satte foten ned og ikke slapp inn Paul McCartneys gigantiske Old English Sheepdog, Martha.
Da Epstein skaffet leilighetene i London til bandet, trengte de telefoner – noe det var seks måneders venteliste på i tiden før privatisering av televerkene. Pinsker, som drev med en en topphemmelig revisjon for myndighetene på den tiden, ringte det britiske post- og televerket og hevdet at dette arbeidet krevde at telefoner ble installert på fire adresser: “Beatles fikk telefonene sine innen en uke.”
Det var Pinsker som fortalte bandet i 1964 at de var millionærer, og han som la merke til en annonse for en gård på Mull of Kintyre som senere ble et lykkelig hjem for McCartney og hans kone Linda.
Beatlessangen “Taxman” fra1966 var en protest mot en såkalt “superskatt” på 95 prosent som ble innført under statsminister Harold Wilson. Pinsker husket at da bandet ble tilbudt en kontrakt på 3 millioner dollar for å spille inn reklamemateriale for Coca Cola, noe de måtte avslå etter at han frarådet det, de ville ha tapt på det på grunn av noen ikke-tillatte utgifter.
Imidlertid benyttet han en rekke juridiske grep for å holde skatteoppkreveren unna, inkludert det å stifte komponistselskapet “Lenmac” – som han overtalte skatteinspektøren å behandle som et handelsselskap, snarere enn et investeringsselskap hvis inntekter da ville bli gjenstand for høyere skatt. I 1966 sto han bak ideen om å gjøre bandet til ansatte i “The Beatles & Co”, hvor de hver eier en andel på 5 prosent, mens de resterende aksjene ble eid av selskapet og derfor underlagt selskapsskatt på rundt 50 prosent. Dette regnes for å ha spart dem for nesten 3 millioner pund.
Det var også Pinsker som i 1967 foreslo å opprette “Apple”, et holdingselskap som reflekterte det voksende mangfoldet av bandets interesser og som han ble direktør for.
På denne tiden hadde sprekkene mellom Fab Four blitt intense – på grunn av, etter Pinskers syn, John Lennons “plutselige og fullstendige forelskelse for Yoko Ono”. Han håndterte forhandlingene med Lennons første kone Cynthia om skilsmisseoppgjøret deres, men det tok ikke lang tid før hans egen tilknytning til bandet tok slutt.
I november 1968 ga Lennon og Yoko Ono ut albumet “Two Virgins”, med et omslag med et nakenbilde av dem. Siden salg av fotografier med menneskelige kjønnsorganer var en straffbar handling på den tiden, følte Pinsker seg nødt til å trekke seg fra Apple etter å ikke ha greid å overtale Lennon til å trekke det fornærmede omslaget.
Pinsker, som var en ganske beskjeden og sjenert mann, ble senere rørt da han oppdaget at hans navn hadde figurert i en jam som Beatles hadde under sine “Get Back”-innspillinger i januar 1969. De begynte å synge “Hare Krishna” – og endret ordene til “Harry Pinsker”.
I tillegg til Beatles inkluderte hans klienter Cilla Black og Gerry and the Pacemakers, og senere Cream and Yes. Han forble hos Bryce, Hanmer til han trakk seg som seniorpartner på 1990-tallet. Harry Pinsker var gift med Ana (født Simca), som døde i 2008, og etterlot seg tre døtre.
Siste kommentarer