Lysten til å etablere plastbedrifter etter andre verdenskrig var langt større enn landets myndigheter satte pris på. Råvarene måtte importeres og betales med en knapp beholdning av utenlandsk valuta. Ragnar Heger var kjemiingeniør, utdannet fra London Universitet i 1939. I 1946 opprettet han Heger Plastics.
I 1950 var det rundt 50 plastbedrifter. Halvparten av bedriftene drev med sprøytestøping av termoplaster og bearbeiding av plater, rør og profiler. Mange presset varer av herdeplast. Noen få bedrifter ekstruderte bolter, rør og profiler og drev med “coating”, eller plastbelegging av duk, kunstlær og folier.
Etter to års drift hadde Heger Plastics rundt 40 ansatte og en omfattende og mangfoldig produksjon av småartikler som knotter og spoler for radiofabrikkene og grytehåndtak for kjeler. Sprøytestøping av småartikler som tannbørster og skaft kom også i gang.
Heger Plastics holdt til i brakker på Kjelsås og er kjent for produksjon av grammofonplater for EMI. I slutten av 1950-årene ble de laget i både skjellak og i PVC. De første norske vinylplatene på EMI-etiketter, var EP-plater – hovedsakelig jazz – som kom i mai 1955. Disse var ganske sikkert de første vinylplatene laget på Hegers fabrikk på Frysja/Kjelsås nord i Oslo.
Så kom The Beatles, og ettersom Heger Plastics presset plater for EMI, var det her Beatlesplatene ble lagd. Matrisene, som er grunnlag for platepressing, skal de ha fått fra Roger Arnhoff lydstudio.
Heger Plastics utvidet til Sverige, og etablerte Heger Plastics AB, først i et kjellerlokale på Mariefred i 1965 og så flyttet de inn i Gula Industrihuset på Stallarholmen i Strängnäs i 1967. Som i Norge fikk Heger Plastics i Sverige kontrakt på å presse plater for plateselskapet EMI.
Denne artikkelen er et destillat av samtaler mellom Ragnar Heger den yngre og andre interesserte i forskjellige platesamlergrupper på Facebook, med fokus på nettopp dette med plater og pressingen av disse.
Ragnar Heger: Jeg er sønn av Ragnar Heger Senior som var gründer og starter Heger Plastics AS på begynnelsen av 50-tallet. På 60-tallet ble Heger Plastics AB startet i Sverige med betydelig produksjon av grammofonplater. Jeg har selv jobbet ved begge fabrikkene. Både presset masse vinyl, også flere Beatlesutgivelser. Og i Sverige hadde vi også egen produksjon av matriser.
Produksjon av grammofonplater var på lisens for EMI. Min far knyttet kontakter med folk i EMI da han studerte i London. Produksjon av vinylplater var både 33 1/3 rpm og 45 rpm. Råstoffet ble levert av Råstoff ble kjøpt og levert fra ulike leverandører,bl.a. Norsk Hydro etter godkjennelse av EMI, Hayes i Middlesex. Heger Plastics AS på Kjelsås drev også med sprøytestøping av gjenstander i Polystyren, Polyetylen og PVC. Noe av råstoffet ble innfarget, blant annet snusbokser til Sverige.
Min far mente dette kunne være en ide for grammofonplater og etter hvert kom det blå, grønne, røde og gule singleplater på markedet. Etter hvert startet min far opp produksjon i Sverige – Heger Plastics AB. Samme type produksjon som i Norge, også omfattende grammofonplater.
Matriselab
Med bl.a støtte fra EMI Hayes, så starter Heger Plastics AB opp produksjon av matriser. (Grunnlaget i form av skjellakk ble levert via EMI studios i Stockholm). På Heger Plastics tok vi grunnlaget videre med produksjon av fadermatrisse, modermatrisse og pressmatrisse. Jeg arbeidet ved fabrikken fra 1969 – 1971 med produksjon av matriser og grammofonplater.
Produksjonen var ganske identisk ved de to fabrikkene. Samme type presser levert av EMI. (Noen ble flyttet fra Norge til Sverige da all produksjon ble lagt til Sverige). Samme temperatur ved oppvarming av råstoff før pressing.
Beatlesplater ble nok presset allerede fra 1965 i Sverige av Heger Plastics AB. Den ble imidlertid snarlig omtalt som «bullerfabrikken». Naboene klaget over lydene fra når pressene slo sammen og når det ble stanset ut overflødig plastmasse på grammofonplatene. Det ble installert bedre utstyr som lagde mindre støy, men fabrikken flyttet til Stallarholmen i 1967.
Det var firmaet Carl M Iversen som ga ut plater i Norge på EMIs plateetiketter, før firmaet ble til EMI Norsk AS i 1969. A&R-sjef Rolf Syversen hos Carl M. Iversen var ikke spesielt glad i ny musikk, så han knyttet til seg en ung gutt som het Stein Dag Jensen, og han var med på å foreslå hvilke ekstra singler som burde utgis i Norge, i tillegg til de som man ga ut likt som Storbritannia. De norske utgivelsene ble til i samarbeid med Sverige og Danmark. Som kjent kom det ut 34 singler med Beatles i Norge, mot 22 i Storbritannia. Da Jensen begynte å jobbe for Carl M Iversen i 1963 fikk han da «Please Please Me» LPen, og den var i stereo. Vi regner med at den var en britisk utgivelse. Syversen beklaget for Jensen at han kun hadde en stereoutgave å gi ham.
Det er ikke kommet for dagen noen eksemplarer av verken «Please Please Me» eller «With The Beatles» med norske plateetiketter, den første utgivelsen som vi derfor regner med at er norskpresset, er da «A Hard Day’s Night».
Ragnar Heger: Fabrikken på Kjelsås hadde så vidt jeg kan huske 4 singlepresser og 2 LP presser. Alle LPene av Beatles fra “Please, Please Me” og opp til “Revolver” ble presset ved Heger Plastics. Forsåvidt også videre “Sgt Pepper”, “White album”, “Abbey Road” og “Let It Be”. Ordrene på de første LPene var aldri kjempestort, men kunne være 500. Men så kom det som regel tilleggsordre. Kanskje det ble presset 1000 eks av “Beatles For Sale”. Men du kan ikke skille/se forskjell da på de første 500 og de neste 500. Begge i mono og nøyaktig samme etikett. Gjelder også de øvrige selv om første opplaget/ordren økte i takt med popularitet og etterspørsel.
Dette er mitt eksemplar, presset på Heger Plastics AS på Kjelsås. Jeg har selv presset den. Det til tross for at teksten er dansk på etiketten. Men det ble sendt både etiketter, matriser og ferdig presset vinyl mellom landene.
– I 1970 kom den siste “norske” Beatlessinglen ut, “The Long And Winding Road” / “For You Blue”. Den hadde norsktrykt omslag (norsk prefiks 7E), men svensk plateetikett (svensk prefiks 4E). Vet du om disse platene ble presset i Sverige eller var det bare etikettene som ble sendt til Kjelsås og brukt på norskpressede plater?
Ragnar Heger: Den er ganske sikkert presset ved Heger Plastics AB, i Sverige. I Sverige var det etter hvert større presseri enn i Norge, med 6 singlepresser og 3LP presser. Og som tidligere nevnt et stort matriselab hvor jeg selv jobbet i 2 år. Første Beatlesutgivelse som ble presset av Heger Plastics AB etter flyttingen til Stallarholmen var «Lady Madonna».
Husker jeg hadde med et eksemplar til Heggelia Garnison, Bardufoss 7 dager før utgivelse. Ble populært da den ble spilt på full guffe over fellesanlegget på Heggelia.
– Takk for svar, dette er verdifull info for oss som driver med diskografier. Så da kan vi anta at de norskpressede singlene med eks-Beatlene som kom ut i tidsrommet 1970-1974 med norske etiketter enten ble presset i Sverige eller på et annet platepresseri i Norge?
Ragnar Heger: Jeg har ikke kjennskap til noe (annet) presseri i Norge som presset EMI-utgivelser i perioden 70-74. Det ble presset betydelig antall, og flere Beatles utgivelser ved presseriet til Heger Plastics AB i Stallarholmen. I tillegg ble det også presset og sendt noe fra England i de årene. Det ble jo også utgitt andre artister på Apple-selskapet. Nevnes må Mary Hopkin og Jackie Lomax. Sistnevnte ble i hvertfall presset en utgivelse i Sverige. «Those where the days» med Mary Hopkin presset vi i Norge.
Gruppa Badfinger ble også utgitt på Apple, jeg har en LP i vinylsamlingen min. Da Beatles begynte å utgi på sitt eget platemerke – Apple – hadde vi på presseriet i Heger Plastics en kjempeutfordring med at plateetiketten hengte igjen i pressematrisen når pressen åpnet seg! Apple etikettene er trykket i 4 farger, i motsetning til tidligere etiketter. 4 farger inneholdt mye fuktighet og de måtte tørkes i spesialovner på forhånd, mye lengre enn andre plateetiketter.
– Sangen “Norwegian Wood” skulle man tro ville ha blitt plukket ut som egen single i Norge eller i hvert fall EP. Men neida. Svenskene ga den i hvert fall ut på en EP, som også var til salgs her til lands. men nå kommer kanskje du og sier at de også presset den opp på Heger Plastics AS i Norge, bare med svensk etikett og cover?
Ragnar Heger: Jeg tror at den EP’n kun ble trykket og pakket i Sverige ved Heger Plastics AB i Stallarholmen, og at de også leverte for salg i Norge. Jeg HADDE minst to eksemplarer! I et svakt, misforstått og ubegripelig øyeblikk solgte jeg min singlesamling på 1000 singler. Inkludert absolutt komplett Beatles single og EP utgivelser! Alt solgt til en kameramann/samler i NRK. Katastrofebeslutning for mitt vedkommende!
Ofte fikk vi også tilsendt etiketter fra England, som vi skulle bruke på platene vi presset.
– Jøss! Lurer på om det er mulig å skjelne mellom de norske og de engelske pressingene da?
Ragnar Heger: Det er særdeles vanskelig. Avbildet er dobbelt EP fra “Magical Mystery Tour” som eksempel. Dette eksemplaret har jeg personlig presset på en av pressene hos Heger Plastics AB i Stallarholmen da jeg jobbet der. Men som du ser så står det på etikettene som vi fikk direkte sendt fra Emi, Hayes Middlesex. Coverne ble også sendt/fraktet fra England. Trykket som det står hos Garrod & Lofthouse Ltd. MEN NB! vinylen er presset i Stallarholmen, Sverige til tross for st det står: “Sold in u.k. Subject to resale price…”
Heger har også et prøvetrykk av «Hey Jude» LPen.
Ragnar Heger: Den utgivelsen har jeg bare et prøve-eksemplar av. Ren hvit etikett som vi alltid anvendte når vi presset noen prøver. Men matrisene var jeg med å lage på Heger Plastics AB i Stallarholmen hvor utgivelsen ble presset for Sverige og Norge. Litt ergerlig at jeg ikke sikret meg også et eksemplar med Apple-etiketten.
Vi kan vel konkludere med at Ragnar Hegers vitnemål om samarbeidet landene imellom nå kompliserer platesamlingen litt for de som spesifikt samler på f.eks. plater som er presset i Norge. Hvis vi finner dem med svensktrykt omslag og svensk (som på “The Beatles’ Greatest Hits”) eller dansk (som Hegers egenpressede eksemplar av “A Hard Day’s Night”) eller engelsk (som på “Magical Mystery Tour” EPen hans) etikett, så har vi jo ingen måte å finne ut hvor platene er presset. Er matrisene de samme så ser vel også platene helt like ut. Kanskje kan man veie dem og finne forskjeller?
Eventyret om Heger Plastics på Kjelsås og pressingen av plater der slutter rundt 1973. Da måtte bedriften flytte, Oslo Kommune ønsket å legge Teknisk Museum der fabrikken lå. Hydro hadde kjøpt aksjemajoriteten og Heger Plastics AS flyttet til Rjukan. Produksjon av grammofonplater ble fra da kun lagt til Heger Plastics AB i Sverige. Heger Plastics AS på Rjukan drev kun med sprøytestøping av andre plastprodukter, ikke plater. EMI Norsk AS importerte da platene sine fra Sverige. I 1975 startet EMI opp sitt eget platepresseri i grensebyen Åmål, hvor de enkelt kunne distribuere plater også til Norge.
Siste kommentarer