Korreksjon til Pauls James Bond-historie

Paul og Linda McCartney deltok på Oscar-gallaen i 1974 der de begge var nominert for beste sang med “Live and Let Die”. Mens de likevel var i Los Angeles besøkte de også John Lennon og May Pang.

En av det vi Beatlesfans gjerne kaller Paul McCartneys “bestefarshistorier” har nå blitt sporet opp og korrigert i Allan Kozinn og Alistair Sinclairs nye dyptpløyende bind i deres bokserie om Paul. Det dreier seg om da Paul sammen med sin gruppe Wings og orkestrering av George Martin hadde spilt inn “Live And Let Die” som tittelmelodi for Roger Moores debut som James Bond i 1973.

Første bind i handelen nå.

Det er George Martin som er opphavet til vandrehistorien om at produsentene ikke skjønte at det var Paul og Wings versjon av sangen som skulle være tittelmelodi, de ville ha en kvinnelig sanger. Historien har senere blitt gjenfortalt av Paul selv i utallige intervjuer. Nå har Kozinn og Sinclair gjennomgått kontrakten mellom Paul og filmselskapet og avslører at det er George Martin som rett og slett har misforstått. Filmselskapet har hele tiden vært inneforstått med at Paul & Wings skulle fremføre tittelmelodien under den innledende rulleteksten, det de mente var at sangen også skulle fremføres på restauranten “Fillet of soul” som en del av filmens handling, og det var der de lurte på hvem som skulle synge den.

Valget falt til slutt på soulsangerinnen og skuespillerinnen Brenda (B.J.) Arnau (født i juni 1941 – døde i november 1989).

Vi får bare være glade for at Paul McCartney nå endelig har fått et inngående verk om sin soloperiode, de fleste tidligere McCartney-biografier har lagt hovedvekten på hans tid i The Beatles, og fart med harelabb over resten av hans musikalske karriere.

Det var i George Martins selvbiografi fra 1979, “All You Need is Ears”, at Martin skrev at han spilte Wings innspilling for Harry Saltzman, som produserte Bond-filmene sammen med Albert “Cubby” Broccoli:

Han satte meg ned og sa: “Flott. Liker det du gjorde, veldig fin plate, liker orkestreringen. Si meg nå, hvem synes du vi skal få til å synge den?” Det overrasket meg helt. Tross alt hadde han hørt Paul McCartney-innspillingen vi hadde laget. Og Paul McCartney var – Paul McCartney. Men han behandlet det tydeligvis som en demo-plate. “Jeg følger ikke med. Du har Paul McCartney,” sa jeg. “«Ja, ja, det er bra. Men hvem skal vi få til å synge den i filmen?” “Beklager. Jeg følger fortsatt ikke med,” sa jeg og følte at det kanskje var noe jeg ikke hadde blitt fortalt. “Du vet – vi må ha en jente, ikke sant?”

I et intervju sa McCartney:

Filmprodusentene fant frem en platespiller. Etter at plata var ferdig sa de til George: “Det er flott, en fantastisk demo. Nå, når skal du lage det virkelige sporet, og hvem skal vi få til å synge det?’ Og George sa: “Hva? Dette er det virkelige sporet”.

Med andre ord, Paul gjenfortalte hva George Martin hadde misforstått. Korrespondansen mellom Pauls advokater og produksjonselskapet Eon for James Bond viser at Paul fikk 15 000 dollar for å komponere “Live and Let Die” sammen med sin daværende kone, Linda. Denne co-krediteringen var nok på grunn av at alle inntektene fra Apple på den tiden var “frosset” og ikke skulle utbetales til eks-beatlene før gruppen formelt var oppløst. Derfor var det viktig at Linda McCartney ble oppført som komponist og fikk sin halvdel utbetalt slik at McCartneyfamilien hadde noe å leve av. Andre økonomiske ordninger, deriblant publiseringsrettighetene, ga Paul en ytterligere inntekt på rundt $50 000, med 50% av nettofortjenesten.

Vi kan vel for vår egen del legge til hva Tony Bramwell skrev i sin biografi “Magical Mystery Tours – My life with the Beatles”, hvor han selv tar æren for at Paul McCartney fikk i oppdrag å skrive tittelmelodien. Bramwell foreslo faktisk dette til Bond-produsent Harry Saltzman, ifølge ham selv. “Broccoli og Harry, som var felles produsenter og eide Bond-franchisen, snakket knapt seg imellom. De hadde startet et løst system der de byttet på å produsere neste Bond. Før oppbruddet fortalte Harry meg at han og Cubby hadde tenkt å gå den vanlige veien og få John Barry til å lage filmmusikken. “Hvorfor ikke prøve noe annet?” spør Bramwell Saltzman som deretter svarer “John Barry er bra”. Men Bramwell fortsetter med ideen sin og skyter inn “Jeg vet han er god. Men hva med Paul McCartney? Han har alltid ønsket å lage musikk til spillefilmer.” Som Saltzman svarer tilbake med: “God idé,” sa han. “Tror du Paul vil gjøre det?”

Som alltid er historien krydret med tilfeldigheter, og det at Tony Bramwell var involvert i James Bond er en ting, en annen er at også Ron Kass, også han fra Beatles’ Apple-selskap jobbet for James Bond-selskapet Eon på den tiden. I et av dokumentene Sinclair og Kozinn har gravd frem, skriver Ron Kass til Saltzman: “Paul McCartney har sagt ja til å skrive tittellåten med tittelen Live and Let Die. Han og hans musikalske gruppe Wings vil fremføre tittellåten under åpningstekstene.”

Etter at Paul hadde hatt suksess med “Live and Let Die” har han gjennom tidene stadig levert sanger til forskjellige spillefilmer, i tillegg til at filmer har hatt sanger fra platene hans som en del av soundtracket. I 1984 var Pauls innspilling “Twice in a lifetime” levert til filmen av samme navn, men forble uutgitt på plate i ni år inntil den dukket opp som ekstraspor på CD-utgaven av “Pipes of Peace” i 1993. I 1985 leverte han sangen “Spies like us” til filmen av samme navn, i 2001 leverte han tittelmelodien til Tom Cruises film “Vanilla Sky” og fremførte den på Oscar-gallaen. Det har vært mange flere tilfeller, men vi kan jo nevne det som er et av hans siste bidrag, “In The Blink Of An Eye” for den animerte filmen “Ethel and Earnest” i 2016.