Let It Be og Get Back i remiksede versjoner

by ·

Let It Be – produsert av George Martin, overprodusert av Phil Spector.

Giles Martin var nylig gjest i en podcast. I løpet av samtalen nevnte han at både det planlagte «Get Back» albumet fra 1969 og det ferdige «Let It Be» albumet fra 1970 er remikset. Så da er kanskje dette to av discene i den 50-års jubileumsboksen vi regner med kommer i kjølvannet av den kommende «Get Back» dokumentarfilmen?

Det var Mal Evans som i en artikkel i Beatles Monthly Book gjorde rede for «Get Back» albumet som var planlagt utgitt i 1969. Et båndopptak av den platen ble spilt på en radiostasjon i USA. Men etter at studiotekniker Glyn Johns hadde omarbeidet LP-platen flere ganger etter innspill fra Beatlesmedlemmene var alle fortsatt misfornøyde, og prosjektet ble lagt på hylla mens Beatles heller konsentrerte seg om sitt nye album, Abbey Road.

Get Back, mikset og sammensatt av Glyn Johns.

Etter at «Abbey Road» hadde blitt utgitt, ble det fortsatt jobbet med dokumentarfilmen om «Get Back» innspillingene, og man ønsket å utgi et soundtrack-album. Etter som «Get Back» hadde blitt utgitt på single i 1969, ble det regnet som «gammelt», man trengte en ny sang å lokke publikum med. Sangen de valgte ut fra januarinnspillingene var «Let It Be». Den ble nå paraplyen for både filmen og soundtrack-albumet, samt kom ut som egen single i 1970. Phil Spector tok opptakene og omarbeidet dem til det albumet vi i dag kjenner som «Let It Be».

De to albumene har mye til felles, i og med at mange av sangene er de samme, om enn ikke alltid i de samme tagningene. Men mens «Get Back» albumet var tro mot prosjektets grunntanke: kun «live» tagninger uten noen overdubbinger, lekte Spector seg mer med «Let It Be» albumet. Her omredigerte han, fjernet instrumenter og la på kor og orkester, og fikk Ringo til å spille inn trommer på nytt.

McCartney var så misfornøyd med sluttresultatet at han mange tiår etter tok initiativet til å få lagd ennå en ny utgave av albumet, «Let It Be…Naked», som kom ut i 2003. Her var alt arbeidet til Spector borte, og sangene var sammensatt på nytt og remikset og omarbeidet. Man hadde også fått lov til å redigere, slik at man f.eks kunne hente inn et vers fra en tagning og legge det inn i en annen for å rette opp feil. Nå var det resultatet som var viktigst: det skulle låte som et studioalbum fra The Beatles.

Her er podcasten hvor Giles ble intervjuet.