Madridkonserten

by ·

CD-cover

Vi har kommet over en annonse for den nylig omtalte kommende utgivelsen av Beatles’ konsert i Madrid. Den kommer i to utgaver, enten som en limited edition 220 grams vinyl LP (hvor også CDen er inkludert, pris: 24,55 €), eller bare CDen (Pris: 12,27 €) for seg selv. En 30 siders bok med 65 ubehandlede bilder er inkludert, ihvertfall med vinylutgaven, slik vi forstår det.

Lenker:
CD utgave
LP utgave

Det var det spanske musikknettstedet Efe Eme som først kunne rapportere at en innspilling av Beatles’ konsert i Madrid, fra 2. juli 1965 på Plaza de toros Las Ventas, Madrid, Spania skal utgis offisielt for å feire 50-årsjubileumet for konserten.
Konserten ble innspilt offisielt med Brian Epsteins samtykke (en signert kontrakt finnes) på en Grundig båndopptaker i to kanaler med fire 4 AKG mikrofoner, og ble mikset der og da. Konserten besto av følgende sanger:

  1. Twist and Shout
  2. She’s a Woman
  3. I’m a Loser
  4. Can’t Buy Me Love
  5. Baby’s in Black
  6. I Wanna Be Your Man
  7. A Hard Day’s Night
  8. Everybody’s Tryin’ to Be My Baby
  9. Rock and Roll Music
  10. I Feel Fine
  11. Ticket to Ride
  12. Long Tall Sally

Konserten ble innspilt av José Luis Alvarez, og beskrives å være i god kvalitet.

Alvarez var redaktør for musikkbladet “Fonorama”, og hadde møtt Brian Epstein i april 1965 på en av Epsteins mange besøk i Spania, det var et land han var glad i. Alvarez ville gjerne vite om Beatles planla noen konserter i Spania, men dette benektet Epstein. Han var en tallenes mann og hadde lagt merke til at mens Beatles solgte hundretusener eller millioner i andre land, var antallet Beatlesplater solgt i Spania kun 3 800. Alvarez forklarte at under Franco-regimet eksisterte det faktisk kun rundt to tusen platespillere i Spania, men de ble flittig brukt. De som eide platespillere ville sette opp høyttalere i vinduer ut mot gata, og når musikken lød så oppsto det spontane gatefester. På denne måten klarte Alvarez å overbevise Epstein om at konsertene ville trekke et stort publikum til seg, og plutselig var Spania med i turnéplanene for den kommende Europaturneen.

Fonorama, bladet Alvarez var redaktør for. Dette er nr 6 fra april 1964.

Da de var i Madrid fikk Alvarez innpass på pressekonferansen og sammen med sin journalist Roberto Sanchez-Miranda intervjuet han Beatles. Mens de andre journalistene fra spansk presse stilte spørsmål om Beatles ikke hadde råd til å klippe seg, om de likte Spania og nasjonalretten paella, overrasket Alvarez gutta med å stille musikkrelaterte spørsmål..

Etter intervjuet sa Alvarez til Epstein at han ønsket å foreta et opptak av konserten, Overraskende nok svarte Epstein positivt på dette, og på hotellresepsjonens Olivetti skrivemaskin lagde de en sekslinjers kontrakt. Alvarez hadde ennå ikke startet opp sitt uavhengige plateselskap Cocodrilo Records på denne tiden, men mente at det kanskje kunne utgis singler fra konserten som kunne medfølge bladet. Men båndet ble liggende ubrukt og samle støv hos Alvarez. Etter mordet på John Lennon hadde Alvarez samtaler med sin venn Manolo Diaz (som på den tiden var EMI-sjef i Spania) om å utgi opptakene, men etter at Diaz dro til Miami og deretter flyttet permanent til USA mistet de kontakten.

Intervjualbum fra Cicadelic Records.

Senere på 80-tallet forsøkte Alvarez å selge båndet til Cicadelic Records for $10,000. Selskapet var aktuelt ettersom det hadde utgitt ni forskjellige album med Beatlesintervjuer. Men Cicadelic mente prisen var for høy, eventuelt at de ville komme i rettighetsproblemer om de utga konserten, hvilket var sannsynlig.

Alvarez skrev også en bok om Beatles’ besøk i Spania.

På nittitallet skrev Alvarez en bok om Beatles i Spania og ville inkludere en CD med konserten som bonus med boken. Han skrev til Neil Aspinall i Apple Records og ba om tillatelse til dette, men fikk avslag.

Alvarez fortsatte sitt liv med andre prosjekter, men nå som det nærmer seg femtiårsjubileum for konserten kom han på opptaket igjen. Og ettersom den nåværende situasjonen angående copyrightlovgivningen i Europa er uavklart (men i loven skal det gå frem at innspillinger som forblir uutgitte etter femti år blir almenn eiendom), kan det bli vanskelig for Beatles/Apple/Universal Music Group å stanse utgivelsen.

Ettersom dette er en tildels profesjonelt innspilt konsert i stereo med et relativt lite publikum til stede (og avisene i Madrid beskrev den gangen publikum som edru og seriøse), kan det hende at opptaket vil være et bedre dokument av Beatles som liveband i 1965 enn de tidligere offisielt utgitte sporene fra “At The Hollywood Bowl.” Så kommer det jo også selvsagt også an på hvor entusiastiske John, Paul, George og Ringo var på scenen denne dagen.

Kilde: EfeEme.com