Phil Spector er død

Phil Spectors fangebilde

Søndag 17. januar 2021 ble det bekreftet at en av musikkbransjens mest kontroversielle figurer har gått bort. Harvey Phillip Spector (f. 26/12-1939) var en amerikansk plateprodusent, musiker og låtskriver som utviklet sin egen sound, kjent som “The Wall of Sound”. Den kjennetegnes av at mange instrumenter spiller det samme samtidig, og skaper en lydvegg – som selv i stereo føles som mono. Spector var også kjent som meget nervøs og paranoid, han bar med seg våpen og tok ikke fem øre for å vifte med pistolen i studio. Vi skriver om Phil Spector på grunn av hans mange tilknytninger til The Beatles.

Phil Spector døde lørdag 16. januar på sykehus, det skal ha vært komplikasjoner med Covid 19-viruset som førte til dødsfallet. Spector sonet da sin straff på 19 år til livstid for drapet på skuespillerinnen Lana Clarkson i 2003. Han ble dømt for dette i 2009.

Det hele startet med at The Beatles valgte Phil Spectors komposisjon “To Know Her Is To Love Her” som en av sangene de fremførte på prøvespillingen for Decca Records første nyttårsdag 1962. Sangen hadde Spector skrevet etter inspirasjon fra farens gravsten, som hadde påskriften “Ben Spector. Father. Husband. To know him is to love him”. Faren tok sitt eget liv da Phil bare var ni år. Den ble først innspilt av Spectors egen gruppe, The Teddy Bears, som han hadde startet i 1958. «To Know Him is to Love Him» var The Teddy Bears eneste store hit og etter singelen “I Don’t Need You Anymore”, med B-siden “Oh Why”, som ikke opplevde samme suksess, oppløste Spector gruppen i 1959 og begynte å produsere andre artister og grupper.  På prøvespillingen for Decca var det John Lennon som var hovedvokalist på denne sangen, som Beatles også pleide å spille på konsertene sine.

Etter The Teddy Bears, komponerte Spector sangen “Spanish Harlem” sammen med Jerry Leiber, og denne sangen ble en hit for Ben E King i USA i 1960 og for Cliff Richard i Storbritannia i 1962. Spector jobbet også som studiomusiker og produserte sanger for en rekke artister, deriblant originalversjonen av “Twist and Shout” for gruppen “The Top Notes”. Den ble ingen hit for disse, men da Isley Brothers spilte den inn senere, kom den inn på Top 40 på Billboardlisten. I 1963 spilte The Beatles inn den definitive versjonen av sangen, som gikk helt opp til andreplass på Billboard året etter.

Phil Spector innledet et forhold til Veronica “Ronnie” Bennett i 1963, hun var hovedvokalist i gruppen The Ronettes – oppkalt etter Ronnie. Ronnie skrev senere om det turbulente forholdet i sin selvbiografi, og hevdet da bl.a. at Spector hadde nektet The Ronettes å dra på turné sammen med The Beatles, da han var en meget sjalu mann. Samme år stiftet medlemmene i The Beatles bekjentskap med Phil og Ronnie. Da de fire i Beatles slo seg ned i London etter å ha flyttet fra Liverpool, leide de leilighet sammen i Green Street. John og Paul flyttet snart ut derfra, men George og Ringo ble boende sammen litt til, i en annen leilighet i samme hus. I samme gate bodde den innflytelsesrike plateprateren Tom Hall, og det var på et selskap hos Hall 28. januar 1964 at George og John ble introdusert for Phil Spector og The Ronettes.

The Ronettes, Phil Spector og George Harrison. Bak George står Tom Hall, Tony King fra Decca Records er en annen av mennene og den siste mannen har vi ikke greid å identifisere.

Neste gang Spectors og Beatles’ veier krysset var måneden etter da Beatles for første gang skulle reise til USA, der de hadde fått kontrakt om å spille på Ed Sullivan Show. På samme fly fra London befant nemlig Phil Spector seg, og han kom i snakk med gruppen. Det ble tatt et bilde av John og Cynthia, med Phil Spector hengende over dem fra seteraden bak.

På flyturen til New York

I The Beatles Anthology sier Ringo. “Han er helt sprø. Første gangen jeg traff Phil var vi alle på et fly som skulle til New York og det var da jeg forsto hvor gal han var for han “gikk til Amerika”. Han var så nervøs for å fly at han ikke kunne sitte stille, så vi så på ham gå opp og ned midtgangen på hele flyets lengde hele veien.” John var begeistret for Ronnie Spector, og hun skrev senere i sin selvbiografi at han skal ha forsøkt å sjekke henne opp mens de var i New York. Hun forklarte at hun så på ham som en storebror, og avviste hans tilnærmelser.

Under sine turneer traff The Beatles Phil Spector flere ganger. Paul McCartney: “Vi traff en del folk via Phil Spector. Vi ble kjent med The Ronettes, som var veldig spennende, og diverse andre, som Jackie De Shannon, meget god sangskriver, og Diana Ross og resten av The Supremes. De var mennesker vi beundret og etter som tiden gikk traff vi dem alle – alle de folka som hadde sitt gjennombrudd mens vi hadde vårt eget. Det var en kameratslig greie.”

I 1966 signerte Phil Spector platekontrakt med Ike og Tina Turner, som han produserte “River Deep – Mountain High” for. Spector anså dette for å være hans beste verk, men sangen var en kommersiell fiasko i USA. Han trakk seg midlertidig ut av musikkbransjen og ble litt av en einstøing. Tre år senere – i 1969 – vendte Spector tilbake til å jobbe som plateprodusent igjen. Året etter tok Beatles’ nye forretningsfører Allen Klein med seg Spector til London. George Harrison: “Jeg tror at Phil Spector henvendte seg til Allen Klein og prøvde å få litt arbeid, eller på en eller annen måte hang han med Klein – sannsynligvis fordi han visste at Klein hadde med The Beatles å gjøre. Jeg tror Klein foreslo for oss at vi skulle få Phil Spector til å komme og lytte til båndopptakene til Let It Be. Phil Spector laget den typen plater jeg liker: en vegg av lyd. Jeg var en stor fan av ham, og vi hadde tilbrakt litt tid med ham tidlig på sekstitallet, da han var i London. Så jeg var positiv for ideen om å få Phil med. Han hadde også gått gjennom noen dårlige tider, og han hadde sluttet å lage musikk, og jeg tror han prøvde å komme tilbake til det. Jeg så det som en måte å hjelpe ham på beina igjen.”

Med Phil Spector (midten) i studio.

“John ringte meg en morgen i januar og sa: ‘Jeg har skrevet denne låten, og jeg skal spille inn den i kveld og få den presset på plate og utgitt i morgen – det er hele poenget:“ Instant Karma! ”, vet du. Jeg sa: ‘OK, vi ses i byen.’ Jeg var i byen med Phil Spector, og jeg sa til Phil: ‘Hvorfor blir du ikke med ned til studio?’ Det var bare fire personer: John spilte piano, jeg spilte akustisk gitar, det var Klaus Voormann på bass og Alan White på trommer. Vi spilte inn sangen og utga den samme uken, mikset på sparket av Phil Spector”.

Julealbumet Spector nyutga på Apple Records

De ett år gamle innspillingene fra januar 1969 hadde ligget på hyllen lenge, men man trengte å få de ut i forbindelse med at filmen “Let It Be” skulle på kino. Så takket være John og George var det Phil Spector som fikk i oppgave å sette sammen sangene og lage et brukbart album fra opptakene. Han gikk til verket, men noen av hans disposisjoner ble senere kontroversielle. Paul McCartney var ikke begeistret for at Spector bestilte orkesterarrangement til “The Long and Winding Road”, og han likte heller ikke damekoret på “Let It Be”. George Martin, som hadde vært produsent under selve innspillingene spøkte senere med at det burde ha stått skrevet på plateomslaget: “Produsert av George Martin, overprodusert av Phil Spector”.

Etter å ha hørt en prøveplate med Phil Spectors re-produksjon av “Let It Be”-albumet skrev Paul brev til Klein med kopi til Spector og ba om endringer. De fikk han ikke.

Men de andre i Beatles var fornøyd med jobben Spector hadde gjort, og hyret ham videre som produsent. Spector ble ansatt som A&R (artist og repertoar) ansvarlig for Beatles’ selskap, “Apple Records” Han fikk utgitt en single med kona Ronnie på selskapet, “Try Some, Buy Some” som George også spilte inn noen år senere, og på Apple Records ble hans gamle julealbum “A Christmas Gift for You from Philles Records” fra 1963 nyutgitt som “Phil Spector’s Christmas Album”. Han produserte også “Plastic Ono Band” – albumene for John og Yoko, “All Things Must Pass” for George, “Imagine” for John og han sto for innspillingene av Georges “Concert for Bangladesh” i 1971 og for John og Yokos “One to One” konsert i 1972. Samme år var han også involvert i Lennon-parets “Some Time in New York City”, og året etter – under John Lennons opphold i Los Angeles sammen med May Pang – startet innspillingene av Johns nye album med gamle rockesanger.

John og Yoko med Phil Spector under innspillingene for albumet “Imagine”.

Albumet – som senere skulle få tittelen “Rock’n’Roll” – ble til ved at John Lennon ville ha Spector til å ha tøylene under hele produksjonen. John ville på dette albumet kun være sangeren – alle arrangementene og soundet skulle Spector bestemme. Tidligere hadde John alltid vært med på alle bestemmelser rundt sangene og albumene Spector hadde produsert for ham, men denne gangen fikk Spector frie tøyler mens John bare skulle tolke sangene. Opptakene tok til i oktober 1973 men endte i totalt kaos med mye alkohol under innspillingene og Spector var svært paranoid. En gang dukket han opp i studio kledd ut som kirurg og skjøt en pistol i taket i studioet, noe som skadet Lennons hørsel. John avbrøt til slutt innspillingene, og produserte i stedet kameraten Harry Nilssons album “Pussy Cats”. Da John kom tilbake til New York ville han fortsette med innspillinger for “Rock’n’Roll”-albumet, men Spector hadde båndene og nektet å overlevere dem til John. Etter mange forhandlinger fikk John til slutt tak i båndene, men fant at de fleste sangene var ødelagt av Spectors produksjon, og at musikerne spilte falskt. John gikk i studio igjen og spilte inn noen av sangene på nytt. Noen av de opprinnelige innspillingene med Phil Spector ble utgitt etter mordet på Lennon, på albumet “Menlove Avenue” i 1986.

Det posthume albumet “Menlove Ave.” som kom ut på LP, CD og kassett i 1986 har ikke blitt videreført i Lennonkatalogen.

Selv om forbindelsen mellom Spector og Lennon ikke hadde endt så godt, hyret Yoko Ono Spector som produsent igjen etter at John var død. Han produserte hennes første album etter mordet, “Season of Glass” i 1981. Men Spectors nervøse personlighet ble bare verre og han trakk seg mer og mer tilbake fra offentligheten på 1980- og 1990-tallet, noe som resulterte i få innspillinger. I 1989 ble han innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.

Da George Harrison skulle remikse “All Things Must Pass”-albumet i forbindelse med at det hadde 30-års jubileum i 2000, hadde han tydeligvis gått lei av Spectors “wall of sound” og overveide å fjerne mye av påleggene for å gi albumet en nærere og varmere produksjon. Imidlertid droppet han de planene av respekt for fansen. Det kan se ut som om denne tanken nå har fått ny oppmerksomhet av Dhani Harrison og hans mor Olivia, når de planla 50-års jubileumsutgaven av albumet med ny remiks av Paul Hicks.

Phil Spector var glad i skytevåpen.

3. februar 2003 ble Phil Spector arrestert på mistanke om drap etter at liket av en 40 år gammel nattklubbvertinne og skuespillerinne Lana Clarkson fra Los Angeles ble funnet i hans herskapshus i California. Clarkson, som hadde blitt skutt i hodet, ble erklært død på stedet. Den 20. november ble Spector tiltalt for drapet hennes, og i september året etter sto han for retten i Los Angeles. Phil hadde etter hvert mistet håret og møtte i retten i en serie parykker. Spector hevdet at Clarksons død var et “utilsiktet selvmord”. Han ble løslatt med kausjon på 1 million dollar mens han ventet på rettssak, som startet i mars 2007. Han ble siktet for annengrads drap, men i september 2007 erklærte dommeren at saken måtte oppgis etter at juryen kunngjorde at den ikke klarte å komme til en dom. I april 2009, etter en fem måneders ny rettssak fant jury nummer to enstemmig den da 68 år gamle Spector skyldig i annengrads drap. Dommen lød på 19 år til livstid, og det var under soningen av denne straffen Spector ble syk og døde.

Kilder: Wikipedia og The Beatles Bible