Samlekort

av Roger Stormo

Samlekort er en del av livet til en gutt i fra førskolealder til oppover i klassetrinnene et stykke. Sønnen min, f.eks. samlet på Pokemon-kort. Før Pokemon-kortene kom, var det fotballkort det gikk i. Jeg husker fra min egen barndom at det var en kortserie med hunder og katter som ble samlet på. Samlekort ble kjøpt på kiosken, og til noen av dem fulgte det med en tyggegummi i pakka.

Ungene i gata sammenliknet kortene sine med hverandres, de byttet med hverandre, eller de spilte med dem. Til den kortserien med hunder og katter var det utgitt en egen perm som man kunne kjøpe, og klistre inn samlingen sin i. Det ideelle var selvsagt å greie å skaffe seg en komplett samling med samtlige kort. På grunn av at man aldri visste hvilke kort man ville få når man kjøpte en pakke så var byttingen og spillingen en viktig rolle, samtidig som det var en sosialiserende faktor i barndommen. Den samlet ungene og ga dem noe å snakke om.

På begynnelsen og midten av 60-tallet var jeg for liten til å bry meg om samlekort. Jeg er født i 1962, så interessen for disse kortene ble nok ikke vekket før tidligst rundt 1968-69. Tyggegummi derimot, var jeg gammel nok til å forstå meg på! På 60-tallet var det ikke det enorme utvalget som vi hadde i dag. Jeg kan huske Toy og Stimorol, og enkelte steder kunne man få tak i de amerikanske tyggegummiene til Wrigley’s – Spearmint og Juicy Fruit. Ville man ha sukkerfri tyggis måtte man pent ta turen til apoteket og kjøpe Caroxin. Den var litt mer smuldrete enn de andre men hadde helt ålreit smak.

Jeg har tatt en prat med noen karer som er eldre enn meg, og de kan fortelle om Beatles-samlekortene fra 60- tallet, og de tilhørende tyggegummiene. Denne artikkelen vil først og fremst ta for seg de typene tyggegummi- og liknende samlekort som var tilgjengelig på det norske markedet, men vi skal såvidt også sneie innom enkelte andre lands utgivelser.

Det var først og fremst firmaet A&BC fra England som utga tyggegummikort med Beatles her til lands. En pakke av den første typen kort kostet 2 shilling i England og 35 øre i Norge og besto av 2 kort og 1 tyggis i et rødt omslagspapir.

De var i salg her til lands fra ca 1964 og et stykke utover på 60-tallet. I alt kom det først 60 sort/hvite samlekort fra AB&C. Det vil si, det var en farge med i bildet også: Man fikk nemlig stiliserte versjoner av autografene til The Beatles – trykket i blått på det ellers svart/hvite bildet.

På baksiden av hvert kort var det et blått stempel som identifiserte kortet. Typisk påskrift var “No. 1 in a series of 60 photos. Photos with the courtesy of Nems Enterprises Ltd. © A. & B.C. Chewing Gum Ltd.”

Dermed hadde man et utgangspunkt for å starte en samling, og prøve å få den komplett med alle de tilhørende 60 kortene. De fleste motivene på disse første kortene var tatt av London-fotografen Dezo Hoffman. Den gamle showbiz-fotografen var blitt venn med The Beatles og fotograferte de en rekke ganger. Tyggisene som fulgte med var visstnok ganske gode, men holdt ikke på smaken noe særlig lenge.

Produsentene hadde nok forstått at det ikke var på grunn av smaken på tyggegummien at barna kjøpte disse pakkene. Noen steder i Norge fikk man ikke kjøpt disse kortene, men man fikk kjøpe noe tilsvarende: Det finske tyggegummifirmaet Jenkki ga nemlig ut de samme kortene men i en litt annen papirkvalitet, tynnere papir men glanset billedside. A. & B.C. – kortene var matte. Jenkki-pakkene kunne man bl.a. få kjøpt i Nord-Norge, fra Bodø og oppover. Påskriften bakpå kortene var på finsk og svensk. Prisen på disse og hvor mange tyggiser og kort det var i pakka, vet jeg ikke – kanskje noen av leserne husker dette?

Men A.& B.C. ga seg selvsagt ikke med å lage bare 60 kort. Det utkom snart en ny serie fra dem, bestående av 45 kort i liknende pakker, bare nå med gult innpakningspapir. Mange av disse nye kortene var bilder tatt av The Beatles i USA, fra den første visitten deres der. Det var bilder fra Ed Sullivan Show og fra da de slappet av i Miami. Men det var også motiver der fra England. Disse kortene ble nummerert fra nr 61 av, altså måtte man fortsette samlinga dersom man hadde de 60 første. I tillegg var det hele 7 kort i hver pakke, og prisen var tredoblet fra 2 til 6 shilling, eller ca ei krone i Norge. De var jaggu ikke dumme i A. & B.C.!

En slik displayeske fant man på kjøpmannens disk, proppfull av pakker med samlekort. Disse eskene ble jo kastet etterhvert, noe mange kjøpmenn sikkert angrer, i og med at den avbildede esken gikk for tusenvis av kroner på auksjon på 2000-tallet!

Det ser ikke ut som om Jenkki slengte seg på bølgen og ga ut disse kortene (i hvertfall ikke i Norge), her fikk man nøye seg med de 60 første.

I A. & B.C. derimot, hadde man fått vann på mølla. De lagde en ny serie med kort – denne gangen i farger! Påskriften bakpå var den samme men nummereringen startet nå på nytt, fra 1 – 40. I svart/hvitt fjernsynets tidsalder var farger noe eksklusivt, og disse kortene var selvsagt veldig populære. Hadde man et fargekort fikk man byttet til seg flere sort/hvitt kort av gutta i gata.

A. & B.C. ga også ut en annen serie på 40 kort i farger som het Top Stars. Her var det forskjellige popstjerner som var avbildet, men The Beatles figurerte på de første kortene i serien. Det er usikkert om disse ble solgt i Norge.

Men A. & B.C. og Jenkki var ikke enerådende på samlekortfronten i Norge. I noen forundringsgodteposer (for eksempel barnetimegodteposen) man fikk kjøpt, kunne man være så heldig å få en pakke med 10 fargekort fra Stjärnserien, en svenskprodusert kortserie med masse film- og musikkstjerner. En rekke av disse såkalte “filmisarna” hadde Beatles som motiv.

Stjärnserienkortene var på tykkere, glanset papir, men var i litt mindre format enn de vi kjente fra A&BC. I Sverige er “filmisar” et helt eget samleområde med mange fans og produksjonen av slike kort har holdt seg helt til moderne tid, det finnes svenske “filmisar” med Beatles som er trykket i 2001 og 2002.

Det ble utgitt kort i mange forskjellige land. Noen land importerte de engelske eller de amerikanske samlekortene, mens det også ble lagd egenproduserte kort (som vi har sett i tilfellet Sverige og Finland). I USA var selvsagt markedet stort. Her ga man først ut de samme 60 kortene som A&BC, men i et litt større format (alt var større i USA på den tiden).

En serie som ble utgitt i kun et lite begrenset opplag i USA, fant imidlertid veien til forundringsposene i Norge, dette var fargekort med utskårne Beatlesfigurer mot en trebrun bakgrunn og Beatlesslagord i store bokstaver. Utgiveren het Topps.

Som man ser av illustrasjonen var det instrukser på baksiden av disse kortene for hvordan man kunne lenke dem sammen i en lang rekke (alt etter som hvor mange kort man hadde).

1968 begynte det å dukke opp samlekort i USA og England med motiver fra Yellow Submarine tegnefilmen. Ingen jeg har snakket med kan huske at slike kort var i salg her til lands.
Nå for tiden er selvsagt alle slike samlekort fra 60-tallet blitt samleobjekter, og er gjenstand for kjøp og salg og bytting entusiaster imellom på verdensbasis. Har man 59 av de seksti kortene fra A&BC’s første serie er man selvsagt villig til å åpne lommeboka si for å få fatt i det forgjettede kortet som tetter det siste hullet i samlinga.

Men Beatles-samlekort hører ikke nødvendigvis bare 60-tallet til. I USA er samlekort big business, og opp igjennom årene er det flere kortselskaper som har produsert Beatles samlekort for det stadig voksende markedet av Beatlesfans. Selv begynte jeg å samle på kort som ble produsert av The River Group i 1993. Noen av kortene kjøpte jeg på postordre fra USA, mens andre ble funnet i platebutikker i London. Til disse kortene kunne man bestille seg en egen samleperm med plastlommer til hvert kort. Man måtte ha adresse i USA for å få tilsendt permen, men heldigvis var min søster den gangen au-pair hos en amerikansk familie. Jeg bestilte permen levert til hennes adresse og fikk den da hun kom hjem til Norge igjen. Disse kortene var av topp kvalitet og hadde mange fine og sjeldne fotos fra hele Beatleskarrieren. Enkelte av kortene prydet forsiden eller baksiden på Beatles-bladet Norwegian Wood som jeg var redaktør for på den tiden.

Jeg kan også huske en serie med kvadratiske små miniatyr LP-plater som inneholdt en plateformet rosa tyggis. Jeg kjøpte en slik i Oslo en gang, og det var en miniatyr av “Beatles VI”-coveret.

I 1979 lagde Paul McCartney 5 Wings-samlekort som han sendte ut til medlemmer av Wings Fun Club for å promotere Back To The Egg LP’en. Det er bilde av samlekortene på baksiden av LP-coveret. Ti år senere var det Ringos tur til å promotere sitt nystartede All Starr Band ved å utgi en serie samlekort med motiver av gruppa.

Men for de som var unge på 60-tallet er det kun de ekte originale kortene fra den gangen som gjelder. Og på auksjonene til ebay kan du fremdeles gjøre et varp i ny og ne etter hvert som de gamle entusiastene skilles fra samlingene sine eller faller fra. I det siste har også mange samlinger med kort funnet veien til Finn.no. Beatles-tyggegummikort er vel kanskje ett av de få aspektene ved The Beatles’ karriere som ikke har fått sin egen bok enn, men vil du lese mer om emnet kan du finne mye info på internett, spesielt på denne siden: herohabit.com. Der er i hvert fall de amerikanske kortene.

Kort bekreftet solgt i Norge på 60-tallet
Serie	Type	Antall	Nummer	Kommentar	Diverse
A&BC Serie 1	Sort/hvitt	60	1-60	fra England	Tyggegummikort
Jenkki	Sort/hvitt	60	1-60	fra Finland	Tyggegummikort
A&BC Serie 2	Sort/hvitt	45	61-105	fra England	Tyggegummikort
A&BC Serie 3	Farger	40	1-40	fra England	Tyggegummikort
Topps	Farger	55	1-55	fra USA	Godtepose
Stjärnserien	Farger	ukjent	forskjellige	fra Sverige	Godtepose

Kilder: Samtaler med Knut Uller, Texi Kristiansen og Jan Bertil Solgaard.
Takk til Knut Arne Olsen – Kongsberg
Bilder er fra egen samling, fra internett og utlånt fra samlingen til Jan Bertil Solgaard.