Skjulte bonusspor – nå på strømming

Fra innspillingene av “I’m The Greatest” i Sunset Sound studios, Los Angeles i mars 1973. Venstre bilde: John Lennon. Høyre bilde: fra venstre produsent Richard Perry, Ringo Starr og John Lennon. Helt til høyre ser vi en vinkende person som presseskrivet feilaktig identifiserer som George Harrison. Det er mest sannsynlig innspillingstekniker Bill Schnee.

I likhet med Paul McCartneys “Backyard” som ble lagt ut for strømming i kjølvannet av “One Hand Clapping”, så har også Lennon-leiren nå kommet med et tillegg til “Mind Games” strømmingene. Der finner man blant annet den ultimate miksen av “I’m The Greatest”, som var et av de skjulte bonussporene på CD/BD-utgivelsen.

I’m The Greatest

Nå var jo samme sang i samme miks også med på både vinyl-EPen som kom ut i forbindelse med Record Store Day i april og på sampler CDen som fulgte med augustutgaven av Uncut. En annen sang som også var skjult på CD/BD boksen, “Rock’n’Roll People” er også med blant det nylig utgitte strømmealbumet. Lennons ivaretagere opplyser at de kommer til å fortsette å utgi skjulte spor på strømmetjenester annenhver uke frem til Lennons fødselsdag 9. oktober.

Lenke: https://johnlennon.lnk.to/TumPR

I 1973 gjenforenes John Lennon, George Harrison og Ringo Starr i studio for første gang siden oppløsningen av The Beatles i 1970 for å spille inn sangen “I’m The Greatest” for Ringos nye soloalbum som ble utgitt det året. Innspilt på Sunset Sound i Los Angeles i mars 1973, fikk John, George og Ringo selskap av Beatles-medarbeidere Klaus Voorman på bass og Billy Preston på orgel, med produsent Richard Perry ved roret. Dette skulle bli den eneste gangen de tre tidligere Beatlesmedlemmene spilte inn sammen mellom bandets oppløsning og Johns død i 1980.

“I’m The Greatest” ble skrevet av John i 1970 kort tid etter at verdens mest kjente band brøt sammen og ble inspirert både av Muhammed Alis berømte slagord og så den første britiske TV-sendingen av “A Hard Day’s Night”. John skreddersydde deretter teksten for at Ringo skulle synge flere år senere. “Jeg kunne ikke synge den,” sa John til Playboy i 1980. “Men den var perfekt for Ringo. Han kunne si: “Jeg er den største”, og folk ville ikke bli opprørt. Mens hvis jeg sa ‘Jeg er den største’, ville de alle tatt det så alvorlig.” Ringo kommenterte, “Det er veldig tungen på vektskålen. Bare [John] kunne ha skrevet den, og bare jeg kunne ha sunget den.”

Denne versjonen av “I’m The Greatest”  er i ny Ultimate Mix av Paul Hicks og innspillingstekniker Sam Gannon. Sean Lennon er ført opp som produsent. Dette er Johns guidevokal fra den originale innspillingen.

I’m The Greatest er spor 13 på denne ekstra Mind Games-samlingen på strømmetjenestene, etterfulgt av Rock’n’Roll People.

Rock’n’Roll People

Det andre skjulte sporet, “Rock’n’Roll People” ga John først til Johnny Winter, som spilte inn sangen for sitt album John Dawson Winter III i 1974. Lennons egen versjon fra “Mind Games”-innspillingene ble utgitt posthumt på LP/CD/kassett “Menlove Avenue” i 1986, et album som aldri senere har vært remastret, remikset eller nyutgitt.

Sangen ble skrevet av John Lennon allerede i 1970, og han spilte inn en hjemmedemo av sangen mot slutten av 1970, da han skrev sanger for oppfølgeren til “John Lennon/Plastic Ono Band”. Demoen ble fremført på et piano på Tittenhurst Park, og viste hvordan sangen opprinnelig var ment å være en feiring av 1950-tallsmusikken Lennon alltid elsket.

Sangen ble tydeligvis ansett som uegnet for “Imagine”, Lennons neste soloalbum. Det ble ignorert til midten av 1973, da Lennon spilte inn en rekke nye demoer, av sanger som stort sett fant veien til “Mind Games” og “Walls And Bridges”.

Denne gangen ble “Rock’n’Roll People” fremført på gitar, spilt med en lett Bo Diddley-rytme, og inneholdt noen improviserte perkussive lyder som tilsynelatende ble fremført av Lennon som slo seg på knærne.

Den ble til slutt brakt til studio under “Mind Games”-øktene. Bandet med studiomusikere forsøkte den flere ganger 1. og 4. august, men den håndverksmessige fremføringen og uinspirerte tekstene gjorde dette langt fra en god Lennon-innspilling.

Shelly Yakus, som var tekniker på “Mind Games” foreslo at Johnny Winter skulle spille inn “Rock’n’Roll People” for dennes 1974-album John Dawson Winter. Lennon ga tillatelse til dette, selv om han ikke bidro på den innspillingen.

“Menlove Ave” ble utgitt i 1986, seks år etter Lennons død, og inneholdt en rekke studioopptak fra 1973 og 1974. Versjonen av “Rock’n’Roll People” var en sammensatt redigering av opptakene seks og syv, spilt inn 4. august 1973.

På omslaget til “Menlove Ave” fikk sangen tittelen ‘Rock And Roll People’, men en faksimile av Lennons håndskrevne tekster inkludert i det originale vinylalbumet viste at Lennon skrev det som “Rock’n’Roll People”.

En salgsfremmende singel av sangen ble gitt ut som promo for “Menlove Ave”, men klarte ikke å generere stor interesse for albumet. Nå er den imidlertid et skjult spor på CD/BD-utgaven av “Mind Games” og altså på denne strømmelisten. Nå med korrekt tittel. Det som ikke er korrekt, er at de som står bak disse utgivelsene har endret komponistkrediteringen fra John Lennon til Achim Reichel og Frank Dostal.

Feilkreditering. Screenshot fra Spotify.

Riktignok har de nevnte herrer også en sang med samme navn fra 1971, men de trenger ikke også å krediteres på Lennons komposisjon. Nerdefakta: Forøvrig var Achim med i den tyske gruppen The Rattles, som spilte på Star Club, kjente Beatles og varmet opp for Beatles på Tysklandsturnéen i 1966.

En annen ny ting fra John Lennon er en forbedret utgave av videoen til “Mind Games”, som nå er overført på nytt til digital fil i 4K og med den nye ultimate miksen.

Det er først etter sin død at filmopptakene av John som vandrer rundt i New York City og besøker Broadwaymusikalen om Sgt Pepper har blitt brukt som musikkvideo til sangen “Mind Games”. John selv brukte disse filmopptakene til å lage musikkvideo for “Whatever Gets You Through The Night”.