Tak-konserten i IMAX-format
I går hadde jeg og mange andre Beatlesfans fra Osloområdet muligheten til å få se tak-konserten fra “Get Back” TV-serien i stort format og med nymikset lyd på landets eneste IMAX-kino, Odeon Oslo. Det var en blandet fornøyelse.
Selvsagt var det hyggelig å treffe andre fans og det var også fint å se filmen i et såpass stort format. Under enkelte sekvenser er jo lerretet delt opp i seks med forskjellige vinkler av den samme scene, og det er litt smått format på TVen men funket greit i IMAX.
Da filmen ble vist på IMAX i USA og London 30. januar var det før filmen en spørsmål & svar seanse med filmskaperen Peter Jackson, denne var ikke med på forestillingen i Norge.
Filmen startet med den oppsummeringen av Beatles’ karriere som også TV-serien hadde startet med, men selvsagt her i kjempeformat. Også på dette materialet har nok Peter Jacksons stab gått til verks for å bildeforbedre materialet, noe av dette har vi aldri sett like skarpt før. Og New Zealenderen har ikke kunnet dy seg for å ta med en liten sekvens der Beatles stiger ut av flyet etter å ha landet på New Zealand og hilser på Maorier.
Det var litt forbausende å se at snuttene fra “The Beatles Come To Town” var i så varierende kvalitet, scener fra før konserten var knivskarpe mens det lille konsertklippet var veldig uskarpt.
Etter denne presentasjonen startet den egentlige filmen med at Apple-bygningen ble filmet fra bakken og oppover. Her inntrådte den eneste forskjellen fra TV-dokumentarserien idet ordene The Rooftop Concert dukket opp. Resten var hentet direkte fra avslutningen av TV-serien.
Lyden er nymikset spesielt for IMAX av Giles Martin og Sam Okell i Twickenham Studios, der den eneste miksepulten for IMAX-lyd på britisk jord befinner seg. Jeg må innrømme at jeg hadde trodd den skulle være bedre og i det minste i høyere volum enn den ble presentert i Oslo. Men de kunne jo bare ha skrudd opp volumet litt, så det er jo ikke Giles Martins eller Sam Okells skyld.
Men at de har skreddersydd lyden til filmen, det er helt klart. Hver gang det er fokus på enten politikonstablene eller intervjuer med publikum eller at vi ser Beatles fra filmteamet som var plassert på et motstående tak på andre siden av gaten skjer det noe med lyden. Sier konstablene noe er det det som høres og konserten havner i bakgrunnen. Er det intervjuer på gata med tilhørerne er musikken påført ekko og skrudd ned. Er det filmet fra den andre siden av gaten gjaller musikken liksom mellom veggene på nabobygningene.
Det er sikkert vel og bra og sånn det skal gjøres MEN det blir ikke noen konsertfilm av det! Det blir en dokumentar. Og ikke nok med det, en dokumentar vi har sett før – på TV.
Hadde jeg lagd filmen ville jeg ha gått for en konsertfilm med fullt fokus på Beatles og deres samspill og utvekslede blikk og miner. Siden politi og publikum fikk sine minutters berømmelse i dokumentaren trengte vi dem ikke her. Vi skulle ha hatt en ren konsert. Og nå som den konserten jo faktisk finnes som album på strømmetjenester som Tidal og Spotify, har vi en uforstyrret lydkilde.
Så alt bootleggerne trenger å gjøre er å matche den lyden med materiale fra TV-filmen. Det blir for dumt av både Beatles, Disney og Apple å snyte oss for en ren konsertfilm når det hadde vært så enkelt å lage den. Alt materialet finnes, de øyeblikkene med publikum og politi ødelegger konsertopplevelsen.
Filmen var utekstet, mens den utgaven som skal vises i vanlige kinosaler denne helgen skal ha undertekster på norsk.
Her er litt av hva Peter Jackson svarte på i hans opptreden før filmen den 30. januar:
Jackson fortalte at som en del av forskningen for redigeringsprosessen hans, intervjuet han og teamet hans så mange mennesker de kunne, som var der på det tidspunktet, slik at han kunne forstå “sannheten” om hendelsene som fant sted, inkludert under den berømte tak-sekvensen. Han fortalte publikum at han tenkte at hvis de skulle intervjue alle disse menneskene, kunne de like godt filme dem “for ettertiden”. Han viste også et klipp av den beryktede politikonstabelen Ray Dagg (politimannen som prøvde å stoppe konserten) som ble intervjuet på taket av 3 Savile Row for noen år siden. Peter sa at hvis/når Michael Lindsay-Hoggs originale “Let It Be”-film blir gitt ut på DVD eller Blu-ray, håper han at slike intervjuer skal kunne være en del av bonusmaterialet.
Alle “Let It Be”-filmopptakene har blitt restaurert og levert tilbake til Apple for fremtidig bruk, ikke bare det Jackson trengte til dokumentaren sin.
Han sa at den isolerte lydfeeden fra intervjuene på gaten bekreftet at The Beatles faktisk var veldig høylytte, i motsetning til meninger fra folk som trodde at utstyret/forsterkerne deres ikke ville ha laget et slikt oppstyr. Folk måtte “snakke høyt” for å bli hørt over støyen. Og det kan jeg faktisk bekrefte for jeg har snakket med en dame som befant seg på gaten under og da spurte jeg henne nettopp om dette, hvor høyt var lydnivået der nede. Hun svarte at det var veldig høyt. Og ser man på opptakene ser man jo at minst en av høyttalerne er vendt ned mot gaten, den er støttet opp mot rekkverket på taket borte ved der Ken Mansfield, Yoko, Maureen og Chris O’Dell sitter – og det er en diger høyttaler.
Peter ga mye ros til den originale regissøren Michael Lindsay-Hogg for regien hans og for det imponerende oppsettet med 10 kameraer for tak-konserten, selv om han spøkefullt påpekte at det skjulte kameraet i resepsjonsområdet til 3 Savile Row var det dårligst skjulte kameraet noensinne, siden det var gjemt i en stor hvit “hagebod” og var ganske synlig (det er noen få bilder av det i dokumentaren).
Lindsay-Hogg “gjetet katter” mye av tiden, og Jackson var imponert over tålmodigheten hans, og sa at han ville ha lekset opp for The Beatles noen ganger hvis han hadde vært regissøren. Jackson var også nærmest vantro til at en såpass storslått konsertbegivenhet klarte å bli organisert i tide (noe som det hele tiden snakkes om under Get Back-dokumentaren) fordi mens han har “hundrevis av mennesker” som hjelper ham på settet når han lager filmer, syntes Lindsay-Hogg å ha et team på “to personer”.
Jackson gjorde et poeng at The Beatles vi ser opptre på taket er gutta fra Cavern Club og Hamburg og ikke gruppen slik de opptrådte på Shea Stadium, for eksempel. Som de første dagene i Liverpool, var dette en lunsjkonsert, og faktisk spøker John Lennon noen ganger om å ta imot sangønsker, noe de pleide å gjøre på Cavern.
En YouTuber har filmet noe av Jacksons opptreden før filmen, det finner du her.
Enig i at dette skulle vært en konsertfilm og at den skulle ha fokusert på samspillet mellom Beatles-gutta og all annen kommunikasjon dem i mellom, språklig og kroppsspråk, øyekontakt mm Kinoen burde ha hatt lyden såpass høyt at man hadde fått konsertlyd.
Politifolka fikk altfor stor plass.
Men det var en knall kveld, det må sies. Skulle gjerne ha sett den hver eneste kveld i en uke for å få med alle detaljer!
Takk for fin rapport! Helt enig med deg i dine ankepunkter. Rart de ansvarlige ikke forstår hva en innbarka fan faktisk ønsker… Hadde de spurt på forhånd, er jeg sikker de fleste deler vårt syn på hva slags fokus vi vil ha!