Usikker fremtid for “Let It Be”-filmen

Selv om Apple i 2019 ga uttrykk for at den originale “Let It Be”-filmen, regissert av Michael Lindsay-Hogg er restaurert og vil bli gjort tilgjengelig, er den ikke med som bonus på den kommende Blu-rayutgivelsen av Peter Jacksons “Get Back” TV-serie. Det har selvsagt ført til at fansen spekulerer og maser.

I et ferskt intervju med sigar-nettstedet Cigar Aficionado snakker Lindsay-Hogg om dette.

Spørsmål: Det har gått mer enn 50 år siden lanseringen av den originale “Let It Be”-filmen. Hvordan føles det å få prosjektet gjort på nytt av Peter Jackson?

Lindsay-Hogg: Vel, det føles greit, og rart. Jeg beundrer Peter mye og liker ham. “Let It Be” skulle alltid være en og en halv time eller en time og tjue minutter lang. Da vi laget “Let It Be”, hadde de ikke brutt opp. Vi filmet i 1969, så fortsatte vi med å redigere den gjennom 1969. Vi viste dem et grovklipp i juni eller juli, så et til i september, de likte den, alt er bra. Filmen er klar til bruk, og så begynner alt å implodere hos Apple, selskapet deres. “Let It Be” ble utgitt i mai 1970, og de kunngjorde bruddet i april 1970, men da vi filmet og redigerte filmen, var de sammen: Det begynte med fire Beatles, endte med fire Beatles. Ingen (fra The Beatles red.anm.) dro på premieren i London. Det ble dårlig mojo på grunn av alt det, og også Apple hadde på en måte vasket hendene på grunn av det fordi de hadde å gjøre med at The Beatles gikk i oppløsning. Den hadde et dårlig rykte som bruddfilmen, noe som var urettferdig, og så var det mye mer jeg ville ha med i filmen.

Fra visningen av en tidlig utgave av “Let It Be”-filmen

Peter er en stor Beatles-fan, og da de sa at han skulle se på materialet, ble jeg begeistret fordi jeg ikke hadde lyst å gjøre det, jeg hadde gjort det 50 år tidligere, og “Let It Be” er hva den er, den er av sin tid, men den er egentlig som en cinema verité flue-på-veggen om det som skjedde, og det ender med tak-konserten, som er ett av de store øyeblikkene i rock ‘n roll-historien. Så jeg var veldig interessert i å se hva Peter skulle gjøre fordi han sannsynligvis ville vise noen ting jeg ikke hadde klart å få med meg i den første filmen, noe han gjør.

Spørsmål: Fikk du en følelse av at bruddet var nært forestående, eller kom det som en overraskelse for deg?

Lindsay-Hogg: Godt spørsmål. Den 20. juli 1969 viste jeg de fire Beatles og noen andre den første grov-versjonen, omtrent en halvtime lengre enn det som ble utgitt. Så etterpå dro Paul og Linda, John og Yoko, jeg og kjæresten min og Peter Brown ut for å spise middag. Det var god stemning, vi drakk litt god rødvin, snakket om alskens ting, alle kom godt ut av det med hverandre – ingen følelse av at de ville komme til å bryte opp i løpet av måneder.

Etter prøvevisningen var det middagselskap. Foto: Yoko Ono

The Beatles selv var ikke personlig involvert med redigeringen. Om de trengte å formidle en idé til deg, kom den vanligvis gjennom en tredjepart. Og tredjeparten sa på et tidspunkt: “Det er ingen vits i å vise at George forlot gruppen for en uke, for han kom tilbake.” Og The Beatles var glade nok for ikke å bli sett på som The Fab Four – moptops – lenger, og scenen med Paul og George: “Jeg hører alltid meg selv irritere deg,” og “Jeg kan spille det du vil jeg skal spille eller jeg kan la være på spille i det hele tatt.” Det var bare en liten uenighet om litt musikk, men fordi folk aldri hadde sett dem diskutere med hverandre før, reagerte de: “Herregud, se på dette, dette er The Beatles som bryter opp!” De hadde ingen problemer med å ha dette med i filmen opprinnelig fordi de var glade for at man kunne se at de hadde vokst og blitt eldre. Verden blåste det ut av alle proporsjoner.

For mange scener med disse?

Etter et av prøveversjonene ble jeg oppringt fra noen som sa “Jeg syntes det gikk ganske bra med visningen,” og jeg sa: “Jeg også.” Og han sa, “Men jeg tror kanskje det er for mye John og Yoko i det,” fordi jeg hadde flere scener med John og Yoko i en av versjonene av filmen. Jeg sa at jeg syntes det var litt interessant. Og så sa han: “Vel, la meg si det slik: Jeg har hatt tre telefonsamtaler i morges som sa at det er for mye John og Yoko.” Så de tre andre trodde kanskje vi hadde med John og Yoko litt for mye, og det så ut som det kunne være en splittelse, men hele poenget var at det ikke var noen splittelse.

Spørsmål: “Let It Be”-filmen har vært ute av sirkulasjon i flere tiår. Er det noen planer om å gjenutgi filmen din?

Lindsay-Hogg: Ja, det er det. “Let It Be”-filmen skulle stadig utgis de siste 20 årene, men det var aldri riktig tidspunkt i forhold til de andre tingene The Beatles ga ut, som var remastere, alle videoene deres. Beatles liker å smi mens jernet er varmt. Og Apple, de laget omtrent fem interne dokumentarer (som bonusmateriale, red.anm) for “Let It Be”, men det ble aldri helt det alle ønsket. En venn hos Apple for tre år siden sa at Peter var interessert i å gjøre noe med materialet, og jeg sa: “Hva med ‘Let It Be’?” Og han sa, “Vel, planen er etter at Peter har gjort dette, (de visste ikke at det ville ta tre år på grunn av Covid), og etter at ‘Get Back’ har hatt sin utrulling, er planen å gi ut på nytt i en eller annen form ‘Let It Be’.” For det formål har de siste to-tre årene min sjefsfilmfotograf Tony Richmond og jeg jobbet med printet, så det ser helt annerledes ut og Giles Martin har jobbet med lydsporet. Det er en god film og den er bare 80 minutter lang.

Så da gjenstår det å se hva Apple gjør med “Let It Be” etter at “Get Back” har gått på IMAX og kommet ut på DVD og Blu-ray. Etter som Disney kun har rettighetene til distribusjon av “Get Back” kan Apple selge “Let It Be” til en annen distributør eller utgi den selv og med det bonusmaterialet de ønsker. De tre sangene på “Let It Be”-filmen som er fra 31. januar 1969, dagen etter tak-konserten er svært stemoderlig behandlet på “Get Back” TV-serien, de opptrer kun i korte klipp under rulletekstene. Fansen etterspør også tak-konserten uten at skjermen splittes i to eller tre og uten scenene med publikumsintervjuer på gaten og ventende politikonstabler.

Lenke: Let It Be – tidslinje